Alt må læres! Sjekk denne:) Medival helpdesk

Modul 3 Blogg som pedagogisk verktøy

Oppgave 2 - Utforsking av en Web 2 tjeneste

Blogg

Jeg har valgt å skrive om blogg som pedagogisk Web 2 tjeneste. Blogg er et læringsverktøy jeg har erfaring med å bruke i undervisningen, og ble derfor et naturlig valgJ

Hensikt med tjenesten:

 Web 2 tjenester er internettnettbaserte tjenester, som innebærer aktiv deltakelse av brukerne. Det finnes flere slike tjenester som for eksempel blogger, wikier, og sosiale nettverkstjenester som Facebook og Twitter.

Hensikten med Web 2 tjenester er å spre og dele informasjon, opprettholde kontakt mellom brukerne, lagre data, og gjøre verden litt mindre, siden denne formen for fildelingen kan skje raskt til mange mennesker over store deler av verden.

En interessant side ved Web 2 tjenester er at de har blitt viktige sosiale arenaer og nettverk for en rekke mennesker. Dette gjelder kanskje spesielt for Facebook og Twitter, men også Youtube, som er et nettsted der man kan laste opp, se og dele videoklipp. Her finner man klipp fra filmer, Tv programmer, musikkvideoer og hjemmelagde filmer, eller du kan lage egne klipp og legge ut disse her. På wikipedia.no står det at det hver dag ble sett 100 millioner filmklipp på Youtube hver dag i 2008.  Youtube er et raskt voksende nettsted, så i dag er nok tallet enda høyere.  Youtube har fått sine egne berømtheter. Et eksempel på dette er Lasse Gjertsen, som ble berømt for sin Human Active beatbox og fått gode jobbtilbud seinere. I Midtøsten og Nord Afrika har Facebook og Twitter spilt en aktiv rolle i formidling og deling av informasjon, etter at myndighetene innførte pressesensur under de store opptøyene. Dette gjør Web 2tjenester til viktige organer som kan være med på å endre og påvirke samfunnsutviklingen. Her hjemme har Facebook grupper klart å få Pizza Grandiosa uten paprika og brusen Urge i stor flaske!  

Blogg er en type nettsted for publisering av blogginnlegg (www.wikipedia.no) Når du blogger skriver du inn innlegg, og svarer på kommentarer på blogginnleggene dine. En blogger fungerer som redaktør av en egen blogg, og er selv er ansvarlig for innhold og layout. Man kan også bli omtalt som blogger om man “bare” kommenterer blogginnlegg.

Blogg defineres som en Web 2 tjeneste, fordi det er mulig i bloggen å ha gruppediskusjoner, svare på innlegg og dele informasjon. Samtidig kan du nå ut til en mengde mennesker ved bare noen taste trykk.

Blogger kan ha svært ulikt innhold, noen blogger kan være nesten lik en dagbok og ha et personlig innhold. Andre blogger kan ha et mer kommersielt siktemål, som for eksempel Tone Damlis blogg. Andre blogger er temabaserte, og kan handle om alt fra rosestell til musikk.

Blogger er stort sett skriftlige, men man kan legge inn bilder, sitater, videoer, og filmsnutter her. Et kjent bloggsted er Twitter, som kalles et mikro bloggsted fordi du ikke kan legge inn mer 140 tegn. Statusfeltet på Face book er også en slags blogg.

Pedagogisk bruk av tjenesten:

Blogger kan brukes pedagogisk. God erfaring i pedagogisk bloggskriving har jeg selv fått gjennom dette kursetJ

 Det er flere praktiske fordeler ved å bruke blogg som pedagogisk verktøy. Bloggene er lette å opprette slik at de fleste elever og lærere(!) raskt klarer å opprette en blogg. En annen fordel er at bloggtjenesten arkiverer innholdet og har et tilbakemeldingsprogram hvor lærere og andre elever kan følge bloggskrivingen, og svare på innlegg.

 Andre pedagogiske argumenter for bruk av blogg i undervisningen er:

Ø  Lærer kan lage differensierte opplegg hvor deltakere kan delta på ulikt nivå

Ø  Blogger er gode presentasjonsverktøy for fagstoff

Ø  Blogger er gode diskusjonsfora hvor elever kan diskutere fagstoff

Ø  Blogger kan gi innsyn og tilgang til hverandres læringsprosess.

Ø  Elevene utvikler digitale og skriftlige ferdigheter gjennom bloggskrivingen

Ø  Ved å legge til RSS kan elevene følge med på aktuelt nyhetsstoff

Ø  Wiki og hyperkoblinger er lette å legge til.

 Jeg mener at bruk av Web 2 tjenester er et viktig virkemiddel for å variere og motivere elever i læringsarbeidet. Motivasjon er en grunnleggende drivkraft for all læring i skolen. I læringsteorien forklarer man motivasjon, som en følelse av det å lykkes og mestre i forbindelse med en konkret arbeidsoppgave. Motivasjonsteoretikere ser motivasjon som en situasjonsbestemt tilstand som påvirkes av elevenes tidligere erfaringer med arbeidsoppgaver, egen vurdering og forventinger til egen innsats (Skaalvik og Skaalvik: skolens læringsmiljø, s 162) Læreren har mulighet til å påvirke elevenes motivasjon. Blogg er en artefakt som ungdommer kjenner, og ofte finner interessant. Samtidig er det i læringsteori et viktig prinsipp at all læring tar utgangspunkt i elevenes tidligere erfaringer, dette er noe de kjenner godt og kanskje føler at de mestrer og behersker. Bruk av blogging gjør at elevene er aktive i sin egen læreprosess gjennom det å skrive og legge inn innlegg. Aktivitet skaper igjen motivasjon for læringsarbeidet. Det kanskje viktigste pedagogiske argumentet for bruk av blogg i undervisningen er at elever kan lære mye av å få tilgang til hverandres tenking gjennom å lese, og kommentere hverandres blogginnlegg.

Blogg i undervisningen:

Etter å ha startet på dette kurset har jeg utforsket bruk av blogg som arbeidsmetode i to av klassene mine. I utarbeidelsen av blogginnleggene ønsket jeg å lage et arbeidsopplegg hvor elevene skulle ha mulighet til å reflektere over faginnhold, og få differensierte oppgaver. Arbeidsopplegget under viser et av undervisningsoppleggene jeg brukte.

Elevene fikk følgende arbeidsoppgave, som tok utgangspunkt i 2 kompetansemål fra læreplanen for fellesfaget samfunnsfag:

•        Bruke digitale verktøy til å finne eksemplar på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten

•        Gjøre greie for årsaker til at noen land er fattige og noen rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verden

Elevene skulle:

1: Opprette en blogg som hovedsakelig skulle handle om fattige og rike land.

2: Gi bloggen ett navn og lage en liten profil av seg selv.

3:Skrive et blogginnlegg om rike og fattige land med følgende problemsstillinger:

Ø  Hvordan defineres fattigdom, og hva menes med absolutt fattigdom?

Ø  Hvor store er fattigdomsproblemene i verden og hvor i verden er fattigdomsproblemene størst?

Ø  Gjør rede for noen viktige årsaker til fattigdom. Velg et av verdens fattige land hvor det er en pågående konflikt, og forklar hvorfor dette landet er fattig.

Ø  Hva gjør FN for å bekjempe fattigdom?

Ø  Hva menes med tusenårsmålene?

Ø  Reflekter over hva som kan gjøres for å bekjempe fattigdommen i landet du har valgt.

Ø  Legg inn RSS filer som kan være nyttige og som holder deg oppdatert på nord-sør problematikken.

I dette kompetansemålet skulle elevene presentere en konflikt digitalt, og jeg syntes det var artig å få mulighet til utforske blogg som pedagogisk verktøy.  I andre klasser har elevene laget en muntlig presentasjon og laget en power point til dette kompetansemålet. I bloggen kunne eleven legge ved bilder, koblinger og RSS lenker. RSS lenkene gjorde bloggen til et lite opplagssted for elevene, for å holde seg oppdatert om rike og fattige land. Elevene fikk vurdering av lærer på blogginnleggene.  Jeg kunne følge elevenes læreprosess og legge inn kommentarer underveis. Vurdering fikk elevene på fronter.

Oppgave 3- God bruk av Web 2 i undervisningen

Det er slik at alle elever i den videregående skolen nå får Pc i første klasse, slik et det også ved vår skole. Det har vært få faglige diskusjoner hos oss om god pedagogisk bruk av Pc i klasserommet i forkant av implementeringen.

Endring av undervisningspraksis i skolen:

Det er viktig å reflektere grundig over hvordan man ønsker å bruke Pc som verktøy i klasserommet. Utgangspunktet bør være at PC skal ha et pedagogisk og faglig siktemål.

Jeg ser mange nye og spennende muligheter ved bruk av PC i undervisningen. I faget KK har elevene laget digital fortelling og film. I samfunnsfag har elevene laget blogg og wiki. Jeg opplever at noen elever blir mer motivert ved bruk av disse artefaktene, samtidig som undervisningen blir mer variert.  

I Kunnskapsløftet vektlegges styrking og utvikling av digital kompetanse, som viktig grunnleggende ferdighet. Det vil si at det i undervisningen skal jobbes systematisk og grundig med å utvikle disse ferdighetene, på lik linje med de andre 3 grunnleggende ferdighetene. Jeg tror at vi lærere er mer vant til å utvikle, og har bedre kjennskap til å utvikle skriftlige, muntlige og regne ferdighetene, enn digitale ferdigheter.  IKT kan lett oppfattes som et hinder for læring. Det er nemlig en utfordring å få elever til å skille mellom fritidsbruk og pedagogisk bruk av IKT. En annen utfordring som vi står overfor er å lære elevene godt “nettvett” både når det gjelder bruk av det enorme kildeutvalget som vi har fått tilgang til, og hvordan vi oppfører oss i dette store offentlige rom, flere utsettes for nettmobbing.

  Lærerens kunnskap om nettvett og riktig pedagogisk bruk av IKT bør satses på og styrkes. Videreutdanning er et stikkord her. Det er viktig at det ikke blir flaks eller uflaks om man har en lærer som kan bruke og kjenne IKT som læringsverktøy. Jeg tror det er en viktig utfordring for lærerutdanning, skoleledelsen å styrke lærerens digitale kompetanse. Om det ikke blir gjort kan denne delen av reformen “falle i fisk”. Undersøkelser viser at læreren spiller en nøkkelrolle i elevene læreprosess og at mye handler om lærerens kompetanse. Godt utarbeidede lærerressurser er også noe som hadde vært ønskelige for å sette i gang gode arbeidsopplegg i skolen.  

Læringssyn og bruk av Web 2 tjenester

Om vi skal knytte argumenter for bruk av Web 2 til læringsteori, vil jeg si at blogging som pedagogisk arbeidsmåte er en del av sosiokulturell læringsteori, og henter tanker fra erfaring og aktivitetspedagogikken, en læringstradisjon som står sterkt i den norske skolen. Vi kjenner dette læringssynet igjen i den didaktiske tenkingen (MAKVIS). 

Sosiokulturell læringsteori har som grunnleggende tanke at læring er en sosial prosess(Wittek, Lene: ”Læring i og mellom mennesker”, s 15) og som Skaalvik og Skaalvik sier det i boken ”Skolens læringsmiljø” læring er distribuert og mennesker i fellesskap utvikler tanker og ideer som ingen av dem ville kommet på alene”

I enhver læringssituasjon er artefakter (kulturelle redskaper for læring), en viktig del av læringsarbeidet og opplæringen i et fag. Lev Vygotsky la vekt på at det er gjennom bruk av kulturelle og språklige redskaper læring skjer.   Riktig og pedagogiske valg av artefakter er viktig, fordi de skal fungere som støttende “stillaser” i læringen. Samtidig skal artefaktene gi følelsen av å mestre, og å motivere for læringsarbeidet. Motivasjon kan forklares som det som setter handlinger i gang. Motivasjon er det om får oss til å få lyst til å gjøre noe. I læringsteorien skilles det mellom indre og ytre motivasjon. Det er den indre motivasjonen som er etterstrevbar, som er en handling uten press, aktiviteten er tilfredsstillende i seg selv.  I denne prosessen kan vi møte elever som sier: ”Er timen alt over” eller ”Kan vi ikke holde på litt til”. Det er viktig at læreren søker å fremme den indre motivasjonen. Indre motiveringer frembringes ved at lærerne forsøker å gjøre undervisningen interessant, variert og tilpasset ulike elevgrupper og læringsstiler. Bruk av blogg kan motivere for

Bruk av blogg er i stor grad kjent av elevene. Sosiokulturell teori tenker seg at kunnskap bygges på allerede eksisterende læring, og at det er viktig å ta utgangspunkt i noe elevene kjenner fra før.  Sosiokulturelle læringsteori sier at den lærende eleven skal være en aktiv, selvstendig tenker og at undervisningen bør legge til rette for at elevene selv skal kunne tolke og forstå lærestoffet. Gjennom skriveprosessen i bloggen vil elevene få denne muligheten. Jeg synes bildet under som er en allusjon til et mer kjent sitat “Jeg tenker, altså er jeg til” passer til dette punktet!

Digitale tester

Modul 2: Digitale tester

Jeg har ikke i særlig grad erfaring i å bruke digitale tester i min undervisning og jeg må nok innrømme at jeg nok har hatt en stereotyp og forutinntatt holdning til bruk av digitale tester som vurderingsform.

Min vurderingspraksis i dag består av prøver, oppgaveinnleveringer, fagsamtale og muntlige presentasjoner. Kommunikasjon og kultur er et mer praktisk rettet fag hvor vi også bruker andre vurderingsmåter som digital historie, film og collage.

 Vurdering av elever har ulike siktemål. Vurdering skal motivere elevene for læring, og gi lærer og elever tilbakemelding på hvor de står i faget. Samtidig skal elevene også skal lære noe gjennom selve vurderingen.

Etter implementeringen av Kunnskapsløftet har det vært et økt fokus på formativ vurdering, det som lærerplanen kaller  vurdering for læring. Formativ vurdering er læring underveis og skal sikre at den lærende får ”fremovermeldinger” på hvordan han eller hun kan forbedre seg faget.

Etter en gjenomgang av lærestoffet i modul 2 kan jeg se at en digital test på lik linje med andre vurderingsmåter kan brukes både summativt og formativt.

 I neste del av dette blogginnlegget skal jeg skrive jeg om 3 undervisningsopplegg som jeg bruker i dag, og vise hvordan disse oppleggene kan utvikles gjennom å bruke digitale tester.

Undervisningsopplegg 1:

I læreplanen for fellesfaget samfunnsfag for den videregående skolen står det at elevene skal kunne: Gjøre greie for politiske styreformer og de viktigste politiske styringsorganene samt å kunne identifisere viktige forskjeller mellom de politiske partiene.

I mitt ”gamle opplegg”  laget jeg en summativ test med kortsvar og  langsvarsdel i emnet politikk og demokrati . Testen tok utgangspunkt i kompetansemålene over.

I det nye opplegget vil jeg fortsatt å lage en summativ test. Men videreutvikle testen gjennom valg av ulike spørsmålsalternativer i It`learning. Flervalgsspørsmålene i den nye testen er i stor grad de samme som i papirutgaven, men med andre spørsmålstyper som krever at elevene reflekterer og anvender det de har lært i større grad. Jeg vil skrive noe mer om dette i refleksjonen over” egen test”Digital test gir mulighet til variasjon gjennom tekst, lyd og bilder. Det er også andre klare fordeler ved å bruke en digital flervalgstest.  Den vil være mindre tidkrevende å rette! Samtidig er det jo effektivt å kunne legge inn veiledninger underveis i testen slik at man slipper å kommentere etter testen i kommentarfeltet til alle elevene slik jeg gjør det i dag.

Undervisningsopplegg 2:

I oppstarten av et nytt skoleår kartlegger jeg nye elever i samfunnsfag. Siktemålet er å bli raskere kjent med elevene og elevenes lærefortsetninger.  Kartlegging består i å få innsikt i hvilke arbeidsformer, interesser og vurderingsmåter elevene foretrekker slik at undervisningen kan tilpasses.

Elevene får utdelt et ark hvor de skal krysse av og rangere hva eleven liker best/minst som for eksempel: tavleundervisning, klassediskusjon, diskutere to og to, jobbe med oppgaver alene, jobbe med oppgaver to og to, jobbe med oppgaver i større grupper prosjektarbeid, se film og video osv.

Etter at vi er ferdig med det første emnet i samfunnsfag pleier jeg også å dele ut en læringslogg. Læringsloggen har som mål å gi meg kunnskap om elevenes læreprosess, elevenes syn på egen læring og om undervisningen er godt tilrettelagt elevene og gruppa generelt.

Læringsloggen inneholder spørsmål knyttet til elevens egen læreprosess som: Hva ble du interessert i dette emnet? Hva likte du best av de måtene som ble underviste i?  Vet du som regel hva det er du lærer når du jobber med en oppgave? Trenger du mer hjelp til å lære dette emnet? Hvilke emner har du jobbet godt med og hvilke emner bør du jobbe mer med(ulike alternativer her.)

Andre spørsmål er knyttet til min undervisning som for eksempel: Hvordan vet du hva du skal lære i en time?  Hvordan vet du hva du skal gjøre for å nå et læringsmål? Synes du får tid nok til å tenke når jeg stiller spørsmål i klassen? Synes du jeg viser deg hva du kan gjøre for å bli bedre i faget?

Dette opplegget kan med hell forbedres gjennom å bruke digitale tester. Både vil det bli mer effektivt, systematisk og oversiktelig.

Effektivt fordi læringsloggen ikke behøver å gjennomføres på skolen, men når det passer eleven. Samtidig vil det bli mer systematisk og oversiktelig for lærer, testene kan inngå som et fast system i fronter etter en periodes arbeid i faget. Fronter som læringsplattform vil gjøre det enklere, jeg får kontinuerlig mulighet til å få tilgang til elevenes læring og samtidig vurdering av egen praksis i klasserommet. En forutsetning er at testene må være obligatoriske. På sikt vil dette virke motiverende på elevens egen læringsprosess fordi de bevisstgjøres på egen læring. Testene vil også gjøre det lettere å fange opp elever som synes fagene er vanskelig og gi ”fremovermeldinger ”som samsvarer med elevens egen oppfatning av hvordan det går i faget. Det er ikke alltid samsvar mellom elevens egenvurdering og lærerens vurderingJ

Dette reviderte opplegget med læringslogg er et eksempel på posttest, men jeg kan også se at pretester for å teste elevenes kunnskapsnivå før et emne kan være viktig å bevisstgjøre elevene på hva de kan og hva de må jobbe videre med før emnet

Undervisningsopplegg 3:

I faget eldre historie er et av læringsmålene å kunne gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen til siste del av 1700-tallet. For å kunne forklare utviklingen av politiske syerformer trenger elevene kunnskap om reformasjonen og kampen mellom religion og statsutvikling på 1500 og 1600 tallet i Europa.

•        Jeg ser for meg at vi først jobber med emnet på tradisjonell måte hvor jeg gjennomgår en power point om årsaker til reformasjonen, historiske personer og hendelser knyttet til reformasjonen. Vi ser filmklipp fra youtube  (Nettklipp reformasjonen youtube) )og klipp fra filmen Martin Luther.(Klipp fra filmen Martin Luther finner du her) Vi arbeider videre med en kildeoppgave om Marthin Luthers teser og kritikk av den katolske kirke. Til slutt får elevene en metaoppgave/ refleksjonsoppgave: 14 kort med små tekster om virkninger av reformasjonen, som elevene skal sortere i en tenkt linje mellom ett startkort og et sluttkort. Elevene skal gjennom oppgaven reflektere over om reformasjonen var et vendepunkt i menneskenes liv og om den endret deres hverdag.  Hva bestod bruddet i med tidligere praksis og hva levde videre? Elevene får et visuelt svar når de har sortert oppgavene om reformasjonen førte til et brudd eller ikke.

•        For å motivere eleven til å lese og innarbeide faktakunnskap om reformasjonen, samtidig som de kan teste egne kunnskaper ønsker jeg å lage en formativ digital test.  En form som ville passet godt ble brukt i artikkelen ”Hvordan lage gode tester”. ”Velg fra liste” spørsmål hvor elevene skal velge svaralternativer fra en rullgardin.  Her ville jeg laget en historie om reformasjonen hvor elevene skal fylle inn og velge blant ulike svaralternativer.  Elevene bør jobbe uten arbeidsbok og teste faktakunnskapene sine .Lærer bør i dette opplegget legge inn veiledninger om hva eleven bør jobbe videre med i testen.

 Refleksjon over egen test:

Jeg laget en pretest etter endt kapittel i samfunnsf. Hensikten med testen var som tidligere nevnt summativ. Testen var også formativ i den forstand at den ga eleven mulighet til refleksjon over egenlæring og en pekepinn om hva de må jobbe videre med.

De fleste spørsmålene i testen var utarbeidet som flervalgsspørsmål, hvor elevene skulle velge ett eller flere riktige alternativer fra flere gale svaralternativer.  I utarbeidelsen av spørsmålene var det viktig å tenke over om spørsmålene ble stilt slik at de ikke kunne misforstås, og at svaralternativene var klare og entydige. Elevene måtte også ha god kjenneskap til stoffet, fordi svaralternativene var formulert slik at de berørte andre sider ved stoffet og man lett kunne la seg villede her om ikke stoffet var godt bearbeidet.  

I testen brukte jeg også spørsmålsalternativet ” Åpent svar” hvor elevene selv skulle produsere tekst.  En oppgave som krever mer av elevene. Her må elevene uttrykke seg skriftlig i faget og vise at de har mer sammensatt kunnskap om emnet. Dette måler elevenes kunnskap godt siden de ikke ”får hjelp” gjennom svaralternativer.

Valg av spørsmålstypen ”Rekkefølge” gjør at elevene må sortere alternativer i bestemt rekkefølge. I min test ble det brukt til å vise høyre – venstre dimensjonen i norsk politikk. Her skulle elevene sortere partiene i Norge fra venstre til høyre for å vise at de kan skille mellom borgerlige og sosialistiske partier. En oppgave som forventet mer av elevene fordi de må anvende kunnskap de hadde om de politiske partiene.

I Finn par spørsmålene som jeg brukte to ganger i testen og ble utformet med tanke på at elevene skulle identifisere to elementer som hører sammen.  Elevene skulle finne frem til regjeringens og stortingets oppgaver. Her bommet jeg i valg av spørsmålstype. Det er ikke mulig i denne spørsmålstypen å bare ha to valg . Her skulle jeg har funnet en annen spørsmåls type (litt usikker på hvilken?!)

Heller ikke lyktes jeg i å bruke bilder i Finn par funksjonen. (politisk parti og person). Vanskelig å dra og slippe bildene der hvor de skulle plasseres. Bilder og bokser var plassert langt fra hverandre som vist under.

 Å lage spørsmålene i  It`s learnings  gikk veldig greit, selv om det var første gang. Men jeg brukte lang tid, det ble prøving og feiling spesielt ved utformingen av Finn par og Rekkefølge.

Generelt vil jeg si at det er en utfordring å utarbeide gode spørsmål og gale svaralternativer i digitale flervalgstester, samt å teste alle nivåer i Blooms taksonomi.  God solid fagkunnskap og kreativitet er viktige stikkord for å lykkes med å utforme en digital test.

Hva har jeg lært:

Denne modulen stimulert til refleksjon rundt egen vurderingspraksis og didaktiske opplegg. Jeg har fått et nytt syn på bruk av digitale tester i undervisningen og jeg ser at det kan berike både de undervisning oppleggene i timen og vurderingspraksis på flere måter. Jeg synes at digitale tester er et spennende verktøy.  Samtidig har denne modulen gitt innsikt i læringsteori knyttet til bruk av disse testene og begrunnelser for de valg jeg tar i utformingen av disse testene.

 Jeg kommer garantert til å bruke digitale tester både i kartlegging av nye klasser, og som summative tester og formativt som tester underveis. Det jeg kan se er at It`learning tilbyr flere muligheter til pedagogisk utforming av testene enn fronter gjør. Fronter gir få valg når det gjelder utforming av spørsmål og mangler flere viktige funksjoner for å utforme knyttet til flere nivåer av Bloom. Det var egentlig litt skuffende:).

Undervisningsopplegg i Kommunikasjon og kultur modul1

Undervisningsopplegg Kommunikasjon og kultur:

I denne oppgaven ønsker jeg å skrive om et undervisningsopplegg som jeg har gjennomført i faget Kommunikasjon og Kultur.  Kommunikasjon og kultur er et av de mer praktiske programfagene ved Skien videregående skole.  Alle elever som velger dette faget har tilgang til PC fordi det ikke er laget lærebok. Rammefaktorene for bruk av IKT er med andre ord gunstige.  Som fagressurs bruker vi nettstedet ndla.no, samt kilder som faglærer velger ut. Det gjør faget variert, og enklere å tilpasse til elevgruppas interesser og faglig ståsted.  Bakgrunnen for min deltakelse på dette kurset er nettopp å kunne ta i bruk flere varierte og praktiske arbeidsmåter i dette faget.

Innledningsvis vil jeg starte med å forklare hvordan jeg tidligere har gjennomført opplegget for så å gå videre til endringer av undervisningsopplegget, og begrunnelser for endringer.

I følge læreplanen i Kommunikasjon og kultur er det forventet at elevene skal:

-         Kunne skape egne tekster tilpasset ulike kommunikasjonssituasjoner.

-         Kunne drøfte eksempler på ulike utfordringer ved tverrkulturell kommunikasjon.

Elevene fikk deretter følgende problemstilling å arbeide med:

 Hver gruppe skal foreta et intervju av – utvekslingsstudenter / elever med annen kulturbakgrunn ved Skien videregående skole. Retningslinjer for intervju: skap et portrett av elevene dere intervjuer: navn, alder, opprinnelsesland, interesser osv. Få med deres syn på Norge og nordmenn. Hva er typisk norsk slik de ser det? Er det noe vi gjør i Norge som folk i andre land ikke har, gjør eller sier? Har intervjuobjektene noen gang opplevd å ha kommunikasjonsproblemer med et menneske fra Norge?

 Intervjuet skulle utarbeides som en film(elevene brukte moviemaker) og ble levert på fronter for vurdering.

I forkant av intervjuet hadde vi en gjennomgang av begreper og teoristoff knyttet til kultur og typisk norsk begrepet. Elever og lærer reflektert sammen over hva som er typisk ved norsk kultur samtidig som vi fant ulike definisjoner på begrepet kultur. Gjennom klasseromssamtale laget vi en liste over typiske norske kulturtrekk på tavla. Lærer viste klipp fra Norges natur (kan ses her Norge) etterpå reflektert vi over hva vi nordmenn er stolte av med å bo i Norge.

 Elevene ble gjort kjent med flere begreper og teorier ulike måter å tilnærme seg andre kulturer på (etnosentrisme, stereotypier og fordommer) Vi leste tekstutdrag og så klipp fra ndla.no om utlendingers syn på Norge.( Her følger lenken til noen av disse klippene Nordmenn og ski  Hilsemåter  skikker.) For å sette i gang noen tankeprosesser om hvordan andre kulturer ser på nordmenn og få kjennskap til vår egen kultur.

Opplegget var begrunnet i erfarings og aktivitetspedagogikk med viktige stikkord som motivasjon, aktivisering og variasjon. Spesielt viktig i planleggingen av arbeidet var at elevene kunne ta utgangspunkt i egne erfaringer i læringen.

I sin helhet har mitt tidligere undervisningsopplegg bestått av i klasseromssamtale, oppgaveløsning, filmklipp og lærestyrt gjennomgang av begreper.

 Endringer av undervisningsopplegget:

Jeg kan se at bruk av IKT kan bidra til økt læring, motivasjon og aktivisering av det eksisterende opplegget.

For å kunne aktivisere og motivere flere elever ville jeg neste gang opprettet et forum i læringsplattformen fronter, som vi bruker her ved skolen. I fronter rommet til klassen er det en mappe som heter fagarkiv for opprettelse av et forum. Jeg ønsker at forumet skal være et alternativ til klasseromssamtalen.

 Det jeg opplever er at det er ofte de samme elevene som er muntlig aktive i timene. Forumet kan være motiverende for de elevene som ikke er muntlig aktive i klasserommet, og som ikke liker på bli pekt ut av lærer. Bruk av forum kan styrke fagaktiviteten til disse elevene. Det vil kanskje også igjen gi støtet til at elevene blir mer muntlig aktive i klasserommet.

Hva gjør jeg:  

Lærer legger ut et filmklipp knyttet til emnet typisk norsk som elevene skal kommentere. Dette for å motivere elevene til å bruke opplegget. Lærer følger opplegget opp gjennom å komme med nye oppfølgingsspørsmål. Alle elever skal delta i dette forumet gjennom at de blir pålagt å legge inn minst et innlegg i en time klassen har undervisning.

Lærer har laget nettvettregler for bruk av forum i forkant som gjennomgås: høflighet og respekt for ulike meninger og holdninger.

 Begrunnelse for bruk av forum: Her kan elevene skrive når en vil til hvilken tid på døgnet. En annen viktig begrunnelse nevnt tidligere er det slik at alle som ikke vil delta i en muntlig samtale i klasserommet har mulighet her. Tanken er også at elevene skal bruke forumet som en kunnskapskilde. En uforpliktende kunnskapskilde hvor innlegg som kan gi økt forståelse og læring. Ikke minst synes jeg på generelt grunnlag at det er viktig å lære eleven å bruke PC, som et pedagogisk verktøy i en faglig sammenheng.  Samtidig kan de her overføre kunnskap som er allerede er godt etablert (da tenker jeg at de aller fleste er brukere av Facebook og/eller andre sosiale medier.)

En annen fordel er at lærer kan gå aktivt inn i forumet og svare på faglige spørsmål som elever trenger hjelp til.  Svarene blir synlig og lærerikt også for de andre elevene. Læreren får gjennom forumet tilgang til elevenes tenking i faget.

 Oppsummert kan vi si at det er mange gode pedagogiske begrunnelser for bruk av forum som variasjon, aktivisering og mer motivasjon.

Noen utfordringer knyttet til bruk av forum kan være at elevene velger det bort eller at det ikke er interessant å ha fagdiskusjoner eller at fagdiskusjonen ikke engasjerer. Et virkemiddel er å gjøre det obligatorisk; alle må legge inne et innlegg i løpet av timen, dagen o.l. Kanskje er det viktig at lærer styrer forumet aktivt både gjennom å delta aktivt selv, men også å integrere det i den ordinære undervisningen. En annen utfordring kan være elevene ikke bruker læringsressursen faglig men at det blir et forum for misnøye og kritikk.